Condor Parken

Nord for Quito ligger Otavalo. Byen har vært et viktig knute punkt i lang tid, hit kom eks jungel folket til fots for å selge ting. I dag ligger det et stort turist maked, hvor en kan kjøpe alt fra alpaka ull til panamahatter(Panamahattene er opprinelig laget i Ecuador.

Vi tok turen innom markede og Condor Parken.

Condoren to største artene av amerikanske gribber, kjent som kalifornakondor og andeskondor. De har et vingespess på 3,2 meter.  








Det var og mange andre fugle arter i paken. Både hauker, ugler og ørner. Ane Marthe sitter forane en hvithodet fiskeørn.



Sindre forane en annen ørn, husker ikke helt hvilken type dette var.

Forsetter en videre nordover kommer en til grensen til Colombia.

Ecuador, midt i mellom nord og sør.

Da var turen kommet til Ecuador hvor det store målet var å dra til Galapagos øyene. Først stoppet vi i hovedstaden Quito. 2850 moh har Ecuador sin hovedstad og er den nest høyeste i verden, bare Bolivia sin hovedstad ligger høyere over havet.

 Quito har og vært en del av Inca riket.


Her ser dere lokale folk som har en alle anne form for offering, hvor det var musikk og dans. I midten kan dere se gjenstander som var lagt frem til det vi tror av en aller annen form for offering.

Med taktfaste slag fra trommen danset det rundt i sirkel og sang og ropte. med flagg og andre rytme instrumenter.

Sindre foran en kirke.

Ane Marthe med utsikt over den gamle bydelen.



Inne i ett byens museum.

Quito om natta.

Quito om natta.

Machu Picchu

Da var vi kommet i mål, etter 4 dagers marsj. Vi tok rikting nok toget de siste 10km til Aguas Calientes som er siste stoppested for samtlige turister som skal til Machu Picchu.




Machu Picchu den fortapte by som spanjolene ikke klarte å ødelegge. Den ble oppdaget i 1911 av Hiram Bingham, så det er 100år siden Machu Picchu ble oppdaget på nytt.

Fjellene bak ruinene er formet til av Incaene med tanke på sol som traff kalanderen deres nede i ruinene. Snur dere bildet på høykant ser dere at fjellene ser ut som et Inka ansikt. Den høyeste toppen heter Wayna Picchu. Siden turen opp dit går på smale trapper som Inkaene bygget er det bare 400 som får lov til å gå opp dit per dag. Så vi stod opp 3.30 og løp opp 3000trappetrinn i stupmørket (med 60km i beina fra dagene før) for å hver blant de første slik at vi kunne klatre opp på nok en ny topp og under ser dere utsikten.

Turen opp var en utfordring på smale bratte trapper og veien ned var lang på alle sider





Ane Marthe med utsikt fra Wayna Picchu.

Inkaene hadde sitt egentvannsystem som gikk på kryss og tvers i Machu Picchu.

Døråpning i Machu Picchu. Legg merke til stein arbeidet . Ringen og hullen i veggen er for bolting av dørene. Inkane bygget dører og vinduer i en slags trekant formasjon for at de skulle tåle jordskjelv bedre.

Sindre leker japaner ,det er slik de poserer enten peace tegnet eller slik......

Lamaene gikk fritt rundt omkring i ruinene. De fungerte som naturlige gressklippere og fotomotiver.

Salakantay del 2

Etter toppen gikk vi ned på smale stier, hvor det var stupbratt ned til ca 3000m hvor vi slo leir etter ca 10timers gå tur. Her nede var det også mye mer vegitasjon. Etter en mye bedre nattsøvn enn natten før ble vi vekket kl 06 for å starte dagens etappe som bare var en liten tur på 12km ned til 2350m ( Lucmabamba) hvor vi slo leir.

Muldyr som er en krysning mellom esel og hest ble mye brukt i Andesfjella. De bar også våres utstyr, så alt vi bar, var en dagstursekk

Vi gikk forbi flere kafeplantsjer og her står vi ved en kafekvern.

Fjerde dag ble nok en klatreetappe hvor vi fulgte inkaenes trapper.


Her kan dere se noe av klatringen. vi begynte nede ved elva.

Belønningen var utsikt over mot Machu Picchu.





Jeg står ved et av varslings tårna til Machu Picchu. Her fra signaliserte dem ved hjelp av reflektering av lys over til Machu Picchu.




Vel ferdig med dagstur på ca 6-7timer var det godt med en god lunsj. Vi fikk meget  god mat hele turen igjennom.




Salakantay

Da vi var i Cusco bestemte vi oss for å ta en 5dagers tur i Andesfjella som avsluttet med Machu Picchu.

Vi møtte våkne og opplagt kl 05.00 i Cusco sentrum. Alle verdensdelene var representert på denne turen. Deltaker landene var Norge, Scotland, Frankrike, USA, Sør Afrika, Taiwan, og Australia. Gaidene være var fra Chile.

 

 


Etter en to-tre timers biltur var vi fremme i Mollepata 2900m over havet. Her ble vanen byttet ut med en lokal ?taxi? Her ble vi stuet sammen så det var bare å holde seg fast. Ane Marthe som ofte er litt sen ble stående bakerst på en av ølkassene og samle opp alt veistøvet som virvlet opp. 





Noen humpete svinger senere begynte gå turen og flott fjell kom til syne. Vi slo leir på 3850m.




For moroskyld sprang vi opp på den høyeste toppen i området for å se på en innsjø og få utsikt over området. (bildet over) Etter denne turen slet vi begge med høydesyke og kulden den natta  gikk gjennom alt som var. Tiltross for at jeg  (Ane Marthe) lå i to soveposer føltes det ut som å stå på et kjølerom i badetøy så det ble lite sovingen den natta.

Morgenen etter ble vi vekket kl 05 med en kopp cocate. Cocaplanten er del av den gamle andes tradisjonene og dyrkes i dag i landene Peru, Colombia, Ecuador, Venezuela og Bolivia og de nordlige delene av Argentina.  Planten virker mot høydesyke, sult følelse, tørste og smerte. Denne planten finnes også i Coca Cola som i begynnelsen var ment som en helsedrikk der av navnet Coca Cola.



Før klokken var 07.00 var vi på veien og klatret videre opp i høyden.





Høyeste punkt var 4650m og høyden ble en utfordring. Jeg  fikk dundrende hodepine, ble kvalm og slet veldig. Jeg fikk da beskjed om å sniffe noe urte brennevin og da åpnet bihulene seg og det ble lettere å puste og jeg ble bedre og kom meg opp de siste meterne.





Gruppebildet på toppen

PÅ toppen :)

Parade i Cusco

Da vi var i Cusco, var det flere parader. Barna hadde kledd seg ut og danset gjennom gatene. Dette var en øvelse til den store feiringen av sommerjevndøgn.

 










Mange av barna ble etter hvert slitne og det er ikke så rart for de danset i ett gjennom hele byen.

Barna med fjær skal nok se ut som condorer



Her ser dere folkehavet rundt paradene. Dere ser også Peru sitt flagg og Cusco sitt regnbueflagg

Det var og en parada hvor de voksne domminerte opptoget





Det var masse liv i Cusco da vi var der og musikk og kunst og håndverk lærere hadde nok storkost seg under disse dagene.

Cuzco





3300 meter over havet finner en Cuzco Inka rikets gamle hovestad. En merker fort høyden når en lander med flyet, men innflyvingen er flott. I dag er Cuzoc en turistby her finner en drøssevis med suvenirsjapper, turselskaper og ikke minst turister. Mange har nok Inkatrailen og Machu Picchu som hoved mål når de kommer til Peru.

 
Her er Ane Marthe foran katedralen Iglesias de la Compania de Jesus, som er nok et av de mest kjente motivene fra Cuzco.  

Plaza de Armas

Plaza de Armes fra en annen vinkel.

En av de mange katedralene i byen.

I 3000 meters høyde blir det kaldt om kveden. Alpakagenser er nok ett av de mest solgte plaggene i Cuzco. Dette ble Ane Marthe sitt første kjøp når vi ankom byen.

Selv om en finner det meste av moderne varer i Cuzco. Beholder lokalbefolkningen på sine tradisjoner, som en ser her blir barn bært rundt i de karakitstrike teppen på ryggen.  

En av utfordringen i høyden er faren for høydesyke, men en kan få kjøpt kokablader i boder som skal hjelpe mot dette.

Gatene i Cozco er små og trange.

Gater i Cuzco

Over alt kunne en finne market som solgte alt fra gensere til bilder.

Her ser vi noen av de tradisjonelle draketen som Inka folket bruker.




Inkaenes byggestil, finner en overalt i Cusco. Cusco, var både større og mektigere enn Machu Picchu, men spanjolene ødela Cusco og fant aldri Machu Picchu.

Sacred Valley









15 km nor for Cuzco ligger Sacred Vally, hvor en finner mange Inca ruiner. De mest kjente ruinene er Pisca og Ollantaytambo. Det ble en 12 timer tur i buss med en gaid som ikke var så lett å skjønne hva han sa på engelsk.

Ane Marthe ved Sacred Valley

Ane Marthe holder marsvin som var en matkilde for Inca folket. Marsvin blir fremdels spist i Peru og blir servert med tenner og klør intakt.

 


Langs veien ble vi tatt med på markeder og her kunne en ta biler samme med Inca folket.

Lama



Inkaene plantet i etasjer og hadde ofte ulike ting de sådde i hver etasje.








Fjellet på andre siden er formet av Inkaene slik at sola treffer soltemplet ( bildet under) hver måned. Det er også to inka hoder formet inn i fjellet.

Soltempelet. Akrkeologene er usikker på hvordan Inakene har klart å flytte disse steiene opp hit ( vi stod høyt oppe på et fjell) . Stein sorten er en annen en bergene rundt og steiene er massive.

På den ene steien kunne en se restene etter inkaenes solkors


Bildet er tatt fra soltemplet så har får dere litt intrykk av hvilken side de har slept steinene med seg opp..




Mye rart på markedene


Siste stopp var ved en eller annen kirke

Santiago, Chile

Første landet som vi besøkte i Sør Amerika var Chile, her var vi bare i to dager. Så vi fikk kun med oss Santiago. Spansk kan vi ikke men vi har kjøpt en orbok og satser på vi greier å si noen fraser innen vi er ferdig med Sør Amerika. Vi fikk hvertfall plass på et fint lite hostel med privat rom, som er en fint avbrekk fra siste måneds sovesal.

Santiago er en moderne metropol, der den ligger mellom Andesfjellen sin snøkledde fjelltopper (Lonelyplanet).

Ane Marthe foran eleven Rio Mapocho, som renner gjenom Santiago. En kan få et glimt av eleven nederst til venstre i bilde.

Vi tok Santiagos svar på Fløybanen opp til Cerro San Cristobal.



Her opp kunne en se store deler av Santiago, men været var ikke helt med oss denne dagen.

På toppen var det plassert en statue av Jomfru Maria samt en krike. Gud er overalt i Sor Amerika, men skal vist nok ha kontor i Santiago ( Lonely Planet)

Utsikt over Santiago

Her kan en og se smoglaget som ligger over byen, i følge gaidboken kan dett gi rennende øyner og kløe i hasen.

Ved inngangen til toget fikk vi øye på disse gutta, som bød på lama riding og bilde med lamaene.

Ane Marthe

Her kan en se noen av de snøkledde fjelltoppen som ligger rundt Santiago.

Ane Marthe på toppen av ett av byens fort.

Lunsj, gresskar suppe og jordbær smoodee

Christchurch - en natt i fengsel.

Vi har hatt en natt i Christchurh, men pga jordskjelv tidligere i år var det ikke mye en fikk se av byen. Sentrum av byen var avsteng og bevoktet av militær og politi.  Mange steder kunne en se ødeleggelsene, som følge av jordskjelvene.

Vi greide i alle fall og finne ett overnattings sted. Byens gamle fengsel er nå omgjordt til backpacker hostel. De har bevart alt slik det var oprinnelig. En får sove på celler i køyesenger og en må ta id bilde når en kommer inn:).    



Sindre på utsiden.




En trenger vel ikke si så mye her.


Her heller er det vil ikke mye å si. 

Her kan en se fengselet fra innsiden.

Les mer i arkivet » August 2011 » Juli 2011 » Juni 2011
anemarthejohannessen

anemarthejohannessen

28, Båtsfjord

Hei vi heter Sindre og Ane Marthe Vi har jobbet som lærere i 4år i Båtsfjord og ville nå ut og oppleve den store verdenen. Følge oss gjerne på reisen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits